Førjulsblot

I helga var det feiring av at det snart er jul. Jeg samla noen karer for noe som lignet en juleøltest. Etter hvert ble testaspektet ganske tynt, men moro var det lell.

Planleggingen startet for en god tid siden. Jeg kjøpte inn ulike typer juleøl på Vinmonopolet, til sammen 14 sorter. I fjor satset vi på i tillegg på butikkvariantene. Det viste seg å bli vel utfordrende, i og med at vi endte opp med over 25 sorter. På slutten av “testingen” da, var vel de fleste lei av det meste som ligner på øl. Ikke var formen den beste heller.

Til slutt ble vi fem rundt bordet. Det ble litt tynnere i rekkene på grunn av sykdom og travle tider, men Øyvind kom fra Trondheim for anledningen, mens Leif i tillegg feiret ferdig oppgave på BI. I tillegg var Pål og Øyvind O med. I tillegg til ølet hadde jeg funnet fram ei oppskrift på chili con carne som jeg hadde lyst til å prøve. Etter litt søking på nettet fant jeg fram til en spennende oppskrift. Det tok litt tid å få den ferdig, og noen av ingrediensene overrasket meg litt, men resultatet var ei chiligryte som overgår noe av det jeg har laget før. Meeget god!

Etter hvert som vi åpnet de ulike bryggene ble som sag testaspektet litt utvannet. Til neste år tror jeg rett og slett at man bare feirer godt juleøl og ikke filosoferer så mye over hva som er best av alle typene. For meg var det i hvert fall vanskelig å skille på kvaliteten. Alt var på en måte bra. Det var imidlertid besynderlig å merke at favoritten hos mange testere i aviser og på nettet (Nøgne Ø God Jul), ikke scoret spesielt bra i gruppa vår.

Utover kvelden ble det lenger og lenger mellom smakinga på ølet, men vi slengte på Buzz musikkquiz, og det gjorde ikke kvelden dårligere. Leif dro litt tidligere på grunn av hjemlige plikter, men Øyvind O ble til rundt 03. Pål køya 02 på grunn av at han måtte hjem tidlig morgenen etter. Alt i alt syns jeg dette var en fortreffelig kveld, men jeg tror det kan bli bedre neste år hvis det fokuseres enda mer på kvalitet.

Kaffe 1.0

For en stund siden gikk Lisa og jeg til anskaffelse av en halvautomatisk kaffemaskin. Her står det litt om prosessen bak anskaffelsen. Kaffemaskinen er en nydelig sak av merket Rancilio Silvia.

Ser den ikke stilig ut? I tillegg til det du ser på bildet, har vi i tillegg en Rocky kaffekvern og en stålbase som begge maskinene står på.

Jeg har holdt på med å eksperimentere med kvern og maskin i om lag en måned nå. Det er nemlig ikke sånn at det bare er å skru på knappen, så kommer kaffe ut. De første koppene jeg laget ble bare skvip. Rett og slett. Vel – det er nok mulig å si at de første 20 koppene bare var skvip… Etter hvert har jeg fått til den rette malegraden på kaffebønnene. Jeg har også lært meg å tampe kaffen ganske okay i bajonetten. Dette er bare to av variablene som er nødvendig for å få til ordentlig kaffe. I tillegg må temperaturen på vannet være riktig, kaffemengden stemme og så videre. Jeg syns jeg har greid å lage ganske god kaffe en periode nå.

Steaming av melk er en annen sak. For det første er det snakk om å trykke på de rette knappene. Så må vannet komme ut av staven som damp, ikke som væske. Så skal ikke melka bli for varm. Det er avhengig av eksperimentering med hvordan staven føres ned i melka. Det skal heller ikke være bobler i melka…

Alt i alt er læringskurven ganske spesiell med denne maskina. Så kaffe har omtrent blitt en hobby for meg. Alt er imidlertid verdt strevet når man får til den rette smaken på kaffen og den steamede melka blir noenlunde slik man ser for seg.

Nå har jeg imidlertid funnet ut at denne maskina må renses innimellom også. Så på fredag var jeg innom en butikk på Grünerløkka for å få tak i det som trengs. Jeg gruer meg litt til å sette i gang med prosessen. Jeg må sette inn et blindfilter i bajonetten og kjøre rensemiddel gjennom maskina omtrent 20 ganger. Så må vannbeholder, bajonett, filter og andre smådeler renses for seg. Et strev, men den gode koppen med espresso brygget kvart over sju på morgenen er verdt det uansett!

Vinkurs hos Aperitif

For omlag ett år siden fikk Lisa og jeg gavekort på mat- eller vinkurs i regi av Aperitif. Hver gang vi har vært innom sidene til Aperitif på nettet, så har alle kurs enten vært uinteressante, fulltegnede eller lokalisert i Bergen eller Stavanger. Da vi endelig fant et passende kurs i Oslo, så var tidspunktet selvfølgelig ikke helt passende for Lisa. Vinsmaking er nok ikke helt forenlig med graviditet. Dermed fikk Øyvind nyte godt av opplevelsen i stedet.

Arrangementet fant sted i ganske så ærverdige lokaler – Gamle Logen, ikke så langt fra Akershus festning. Når man kommer inn i Logen er det nesten som å gå inn i en episode av Toppen Bechs Herskapelig. Alt er pent og det oser av (fin-)kultur, både i møblementet og på veggene. Man blir tatt imot på en ærbødig måte, og jeg får bekreftet fordommene mine i forhold til hvilke mennesker som er vininteresserte. De kommer ikke fra gata i Oslo Øst, for å si det sånn.

Lederen for kveldens begivenhet har skrevet en del bøker om vin. Jeg har ikke noe videre forhold til navnet Toralf Bølgen (kan det være den ene halvparten av Bølgen & Moi?), men etter denne kvelden må jeg si at jeg gjerne deltar på flere kurs som han leder. Bølgen er meget profesjonell, kan utrolig mye om vin og er en bra formidler av kunnskap og ferdigheter rundt vin. Mange stilte det jeg anser som krevende spørsmål, og han svarte villig vekk på alt. Ellers hadde han både humor og vidd.

Temaet for kvelden var ulike vindruer. Nå fins det jo mange mange vindruer, men det ble satset på noen av de mest kjente og klassiske: Pinot Noir, Syrah, Merlot, Cabernet Sauvignon, i tillegg til to mer perifere italienske: Sangiovese og Nebbiolo. For meg har forskjellen på de ulike vært helt umulig å sette ord på, men etter kveldens evenement så er sjansen større for at jeg klarer det.

Vi fikk smake på ti flasker – to flasker basert på hver av Pinot Noir, Syrah, Merlot og Cabernet Sauvignon; og ei flaske av de to italienske. Selvfølgelig drakk vi ikke ei flaske av hver. Det ble en munnfull av alle sammen, og kanskje mer av noen… Bølgen doserte av sin kunnskap av alle, vi studerte farge, luktet på duften og kjente etter syrlighet og snerpethet i smaken. Det var interessant å høre mange av de rundt meg repetere tilsynelatende dufter og smaker fra tabellen vi fikk utdelt, men jeg må ærlig talt si at mine smaksløker ikke helt fikk tak på det man visstnok skal kunne lukte eller smake. Kanskje når jeg får mer erfaring?

Uansett var dette en opplevelse som fristet til gjentakelse, og jeg deltar mer enn gjerne på lignende arrangementer senere. Til stakkars Lisa kunne jeg ikke gjøre annet enn å ta med noen utgaver av tidsskriftet Aperitif. Ikke noen stor trøst, men kanskje står det noe brukbart å lese i det.

Casino Royale

I kveld var jeg på Vika kino for å se den nye James Bond-filmen Casino Royale. På forhånd hadde jeg høye forventninger til filmen. Den har fått gode kritikker både i utenlandsk og norsk presse. Hovedpersonen spilles denne gangen av Daniel Craig, og jeg må si at han gjør en god prestasjon på lerretet. Jeg er om mulig mer fornøyd med filmen enn det jeg trodde skulle være mulig ut fra forventningene. Jeg kan ærlig si at dette er den beste Bond-filmen jeg har sett, og den beste skuespilleren i tittelrollen jeg har sett.

 Filmen åpner med en ganske heftig og lang actionsekvens som topper seg når Bond jager en skurk i rimelig høye kraner på en byggeplass. Hoppene og stuntene man blir vitne til her er noe av det bedre jeg har sett. Og selvfølgelig munner det ut i noen saftige eksplosjoner. Denne filmen er likevel ikke bare action. Underveis blir tilskueren foret med mange av de vanlige replikkene for Bond-filmer. Men der vi i de siste filmene opplever dem som kjappe one-linere, er det her replikker som blir rimelig intelligente dialoger mellom figurene. I tillegg er det vidd i dem, noe som går dypere enn de overflatiske replikkene som ble framført av Dalton og Brosnan.

Det jeg likte best var uten tvil at Bond blir framstilt som en flerdimensjonal person i filmen. Bond er her en agent som nettopp har startet virksomheten sin. Han gjør feil, men retter dem opp. Han forelsker seg dypt og ofrer egentlig karrieren for en kvinne han elsker. Det er noe helt annet enn den Bond vi kjenner fra før som forbruker kvinner. På slutten av filmen skjønner vi imidlertid hvordan denne Bond ble skapt.

Dette er en brutal film, men også en film som vil røre mange. Dette kommer helt sikkert til å bli den første Bond-filmen i DVD-samlingen min.

Karakter: 5