I kveld var jeg på Vika kino for å se den nye James Bond-filmen Casino Royale. På forhånd hadde jeg høye forventninger til filmen. Den har fått gode kritikker både i utenlandsk og norsk presse. Hovedpersonen spilles denne gangen av Daniel Craig, og jeg må si at han gjør en god prestasjon på lerretet. Jeg er om mulig mer fornøyd med filmen enn det jeg trodde skulle være mulig ut fra forventningene. Jeg kan ærlig si at dette er den beste Bond-filmen jeg har sett, og den beste skuespilleren i tittelrollen jeg har sett.
Filmen åpner med en ganske heftig og lang actionsekvens som topper seg når Bond jager en skurk i rimelig høye kraner på en byggeplass. Hoppene og stuntene man blir vitne til her er noe av det bedre jeg har sett. Og selvfølgelig munner det ut i noen saftige eksplosjoner. Denne filmen er likevel ikke bare action. Underveis blir tilskueren foret med mange av de vanlige replikkene for Bond-filmer. Men der vi i de siste filmene opplever dem som kjappe one-linere, er det her replikker som blir rimelig intelligente dialoger mellom figurene. I tillegg er det vidd i dem, noe som går dypere enn de overflatiske replikkene som ble framført av Dalton og Brosnan.
Det jeg likte best var uten tvil at Bond blir framstilt som en flerdimensjonal person i filmen. Bond er her en agent som nettopp har startet virksomheten sin. Han gjør feil, men retter dem opp. Han forelsker seg dypt og ofrer egentlig karrieren for en kvinne han elsker. Det er noe helt annet enn den Bond vi kjenner fra før som forbruker kvinner. På slutten av filmen skjønner vi imidlertid hvordan denne Bond ble skapt.
Dette er en brutal film, men også en film som vil røre mange. Dette kommer helt sikkert til å bli den første Bond-filmen i DVD-samlingen min.
Karakter: 5
