Kaffe 1.0

For en stund siden gikk Lisa og jeg til anskaffelse av en halvautomatisk kaffemaskin. Her står det litt om prosessen bak anskaffelsen. Kaffemaskinen er en nydelig sak av merket Rancilio Silvia.

Ser den ikke stilig ut? I tillegg til det du ser på bildet, har vi i tillegg en Rocky kaffekvern og en stålbase som begge maskinene står på.

Jeg har holdt på med å eksperimentere med kvern og maskin i om lag en måned nå. Det er nemlig ikke sånn at det bare er å skru på knappen, så kommer kaffe ut. De første koppene jeg laget ble bare skvip. Rett og slett. Vel – det er nok mulig å si at de første 20 koppene bare var skvip… Etter hvert har jeg fått til den rette malegraden på kaffebønnene. Jeg har også lært meg å tampe kaffen ganske okay i bajonetten. Dette er bare to av variablene som er nødvendig for å få til ordentlig kaffe. I tillegg må temperaturen på vannet være riktig, kaffemengden stemme og så videre. Jeg syns jeg har greid å lage ganske god kaffe en periode nå.

Steaming av melk er en annen sak. For det første er det snakk om å trykke på de rette knappene. Så må vannet komme ut av staven som damp, ikke som væske. Så skal ikke melka bli for varm. Det er avhengig av eksperimentering med hvordan staven føres ned i melka. Det skal heller ikke være bobler i melka…

Alt i alt er læringskurven ganske spesiell med denne maskina. Så kaffe har omtrent blitt en hobby for meg. Alt er imidlertid verdt strevet når man får til den rette smaken på kaffen og den steamede melka blir noenlunde slik man ser for seg.

Nå har jeg imidlertid funnet ut at denne maskina må renses innimellom også. Så på fredag var jeg innom en butikk på Grünerløkka for å få tak i det som trengs. Jeg gruer meg litt til å sette i gang med prosessen. Jeg må sette inn et blindfilter i bajonetten og kjøre rensemiddel gjennom maskina omtrent 20 ganger. Så må vannbeholder, bajonett, filter og andre smådeler renses for seg. Et strev, men den gode koppen med espresso brygget kvart over sju på morgenen er verdt det uansett!