Nå er det en god stund siden begivenheten, men jeg har ennå ikke skrevet noe her om Auroras fødsel. Det henger sammen med at jeg ikke har skrevet mye her i det hele tatt. Nå har jeg ikke hatt spesielt mye tid til å skrive i de fem ukene etter fødselen, men inntrykk, tanker og følelser er det mange av. For en del er sikkert mye av dette kjent, men likevel…
04.08: “Au!!” Den siste natta før Lisa skulle til Ullevål tenkte jeg at jeg skulle sørge for at jeg var skikkelig uthvilt. Derfor lå jeg og sov inne på rommet ved siden av soverommet vårt – det som skal bli Auroras rom etter hvert. Jeg hadde satt alarmen på mobiltelefonen på 07.00, ettersom Lisa hadde en avtale med sykehuset om å komme inn kl 09.00. Da skulle fødselen settes i gang, ettersom hun allerede hadde gått fire dager over termin og hadde et litt skummelt blodtrykk.
Kl. 04.08 fikk jeg imidlertid en melding fra Lisa: “Au!!” Da hadde hun så vondt at hun ikke greide å vekke meg på vanlig måte (og antakeligvis ikke hadde lyst til å brøle gjennom veggen…). Noen minutter senere ringte vi til Ullevål for å høre om hvordan vi skulle forholde oss til den nye utviklingen.
Lisa hadde allerede hatt rier en god stund, men det hadde vært ganske lenge mellom dem, i tillegg til at de var ujevne. På telefonen fikk Lisa beskjed om at hun godt kunne komme inn til sykehuset, men at det sikkert ville ta en stund før viktige ting skjedde. Da var det et spørsmål om hva som ville være mest komfortabelt – å vente hjemme eller å vente på barselavdelingen på sykehuset. Derfor bestemte Lisa seg for å vente.
I tiden framover gjorde jeg det jeg kunne for å hjelpe. Det vil si at jeg ikke kunne gjøre så mye… Jeg har følelsen av at jeg gikk mest i veien og gjorde feil ting, men Lisa er flink til å formidle det på en okay måte. Det nyttigste jeg kunne gjøre var nok å dusje, lage en solid matpakke og ellers sørge for at alt var klart når vi skulle dra.
Kl. 05.45 måtte Lisa ringe for andre gang denne morgenen. Etter den samtalen ble det bestemt at vi skulle dra til Ullevål med en gang. Heldigvis er Lisa så flink til å planlegge og pakke på forhånd, slik at vi ikke trengte å bruke mye tid på det ene og det andre. Problemet var egentlig å komme seg ut på den enkleste og beste måten. Som mange vil vite er det ikke så enkelt å bevege på seg i høygravid tilstand. Da vi var på vei bortover svalgangen, så jeg for meg at det ville bli vanskelig å komme helt bort til heisen. Det gikk selvfølgelig bra, selv om jeg syns det tok tid.
Vi kjørte fra Lunden om lag 05.55 og var framme om lag 06.05. Jeg trodde jeg hadde planlagt godt på forhånd, men da vi kom fram til sykehuset viste det seg at jeg ikke visste om nattinngangen til fødeavdelingen. Det hadde heldigvis Lisa greie på. Etter å ha fulgt Lisa opp til avdelingen, gikk jeg ned for å parkere bilen skikkelig. Jeg tror billetten viste 06.08. Noen minutter etter var jeg oppe på fødeavdelingen igjen. Jeg fikk med en gang beskjed om å komme inn og ta plass i rommet, ettersom fødselen ville skje når som helst og med en gang.
Lisa har som oftest en smittende ro over seg i dramatiske situasjoner. Så også denne gangen. Likevel tror jeg hun kunne gjort hva som helst for å drikke mye akkurat da. Vi hadde med en liten koffert full med alt vi forestilte oss at vi trengte under oppholdet, inkludert flasker med drikke. Jeg hadde satt fra meg kofferten like ved døra da vi kom inn på rommet. Når jeg skulle hente kofferten for å gi Lisa drikke, fikk jeg klar melding fra jordmoren: “Hvis du går dit, er det fare for at du må oppholde deg på feil ende under fødselen – den kan skje når som helst!” Det betydde at jeg ikke kunne gjøre mye, samtidig som Lisa var så tørst som hun ikke har vært noen gang, forteller hun i ettertid. Minuttene gikk, og til slutt fikk hun likevel et beger med vann som gjorde godt.
Resten av hendelsene fram mot 06.29 er ganske grå og vanskelige å huske, men det klokkeslettet er det offisielle tidspunktet for fødselen. Personlig hadde jeg 06.25, men det er mulig at det er formelle prosedyrer for hvordan fødselstidspunkt registreres som jeg ikke kjenner til. Alt skjedde så fort at jeg ikke fikk tid til å tenke igjennom alt jeg har hørt og lest om ventetid og alle mine oppgaver for å gjøre oppholdet mest mulig komfortabelt for mor. Plutselig var Aurora der.
Jeg hadde ventet mer skrik og lyd. Aurora var egentlig ganske stille. Etter hvert ble det noen klynk, men ingen hyl eller annet som jeg hadde forventet. Hun fikk ganske raskt det første møtet med mor.
Bildet er tatt litt senere samme dag.
Siden Lisa hadde litt høyt blodtrykk, og Aurora hadde antydninger til gulsott, måtte de være litt lenger på avdelingen for at utviklinger skulle observeres. Jeg fikk være med på det første stellet av Aurora, samtidig som hun ble veid og målt:
- Vekt: 3430g
- Lengde: 50cm
Helt gjennomsnittlig, med andre ord.
Etter noen timer ble mor og barn plassert på barselavdelingen. Vi hadde forventet at vi skulle ta inn på hotell etter at den første tiden var over, men legene og jordmor ville ha mor og barn til observasjon, så det første døgnet ble tilbrakt på barsel. Der kunne ikke jeg være mellom 13 og 16 og fra 22 til 10 neste morgen. I ettertid tror jeg det sikkert var like greit, ettersom både jeg og de trengte søvn og ro.
Neste dag fikk vi beskjed om at Lisa og Aurora måtte ligge der ei natt til til observasjon. Jeg tror Lisa begynte å bli engstelig for at hun måtte tilbringe helga eller deler av den på barselavdelingen. Fredag formiddag sa hun derfor at det hun ville mest av alt var å komme hjem. Jeg tror egentlig sykepleiere og jordmødrene ble glad for den beskjeden, ettersom alle rom var fulle og flere kvinner lå i senger ute på gangene. Vi hadde vært heldige med tidspunktet for fødselen, skulle det vise seg.
Alt har skjedd fort. Fødselen skjedde på nærmest null tid. Vi var på sykehuset i litt over to døgn, noe som var kortere tid enn det vi trodde, tatt i betraktning Lisas blodtrykk og Auroras gulsott. Hjemme igjen hadde jeg ikke fått sjansen til å forberede alt til hjemkomsten, men jeg vasket og ryddet mens Aurora og Lisa slappet av noen timer. Godt å komme hjem med en familie på tre!
