Etter åtte år på Melvold ungdomsskole var det i dag første dag i ny jobb på Eikeli videregående skole. Det er vemodig å slutte som lærer på Melvold – jeg har mange gode følelser til skolen, elever og kolleger – men det var på tide å få nye erfaringer og opplevelser. For åtte år siden så jeg for meg at skulle jobbe noen få år i ungdomsskolen før jeg gikk over i videregående. For to år siden kunne jeg ikke se for meg å jobbe i noen annen skole. Tidene forandrer seg. Jeg forandrer meg.
De siste ukene har jeg blitt mer og mer rastløs ettersom skolestart har nærmet seg. Jeg har gått og ventet på det tradisjonelle sommerbrevet med programmet for planleggingsdagene og den endelige timeplanen. Erfaringsmessig dukker det av og til opp overraskelser i forhold til det man har blitt forespeilet og har sett for seg. Slik var det ikke denne gangen.
Onsdag skulle jeg ut på en siste rekognoseringstur for å være sikker på at jeg visste om den korteste og beste veien til Eikeli. Takk og lov for at jeg tenkte på det. Da fant jeg i hvert fall ut i tide at bilen hadde streiket. Jeg ser for meg scenarioet med at jeg står i garasjen en halv time før planleggingsdagen starter og febrilsk vrir om tenningsnøkkelen uten at noe skjer. Nå kunne jeg i hvert fall planlegge å ta t-banen.
Det betydde imidlertid å stå opp tidligere. 06.30 for å være nøyaktig. Om lag fire timer tidligere enn jeg har stått opp noen gang i sommer. Ikke akkurat behagelig. I tillegg tar t-baneturen 45 minutter, ikke medregnet gange til skolen fra endestasjonen. Jeg hadde selvfølgelig ikke regnet med at jeg skulle måtte gå til skolen fra Østerås, men jeg hadde en halv time til disposisjon og trodde at det skulle holde.
Når jeg står på parkeringsplassen utenfor stasjonen tenker jeg annerledes. Ikke tegn til hvor jeg skal gå. Kartet på t-banen viser ikke områder i Bærum, kun Oslo. Jeg starter å gå i retningen jeg tenker meg er riktig, men gir opp etter noen minutter, går tilbake og lurer på hva jeg skal gjøre. Et øyeblikks innfall får meg til å spørre en tilfeldig person om veien. Ikke bare forklarer hun meg veien – hun tilbyr seg også å skysse meg til skolen. I ettertid er jeg svært takknemlig for det. Ellers tror jeg at jeg ville kommet noe forsinket til min første dag i den nye stillingen. Ikke bra.
Vel inne i skolebygningen er det mange nye fjes, og heldigvis flere enn meg som er nytilsatte. Det er gjerne sånn i slike situasjoner at felles skjebne er felles trøst. Etter litt småprating med nye kolleger var det tid for de ulike postene på programmet. Litt orientering fra rektor og andre i ledelsen, samt et innlegg fra en innleid pedagog fra universitet. Utover dagen ble det mye informasjon, så mye at jeg kjente at hodet mitt ikke var like glad for alt. Likevel er det nyttig med seksjonsmøter og møte for nytilsatte. Etter det er det til og med mulig at jeg får lønn en eller annen gang i løpet av august… 
Timeplanen min hadde på en mystisk måte blitt korrigert og utvidet med nok et fag, så nå ser det ut til at jeg underviser i norsk på alle trinn på Studiespesialiserende, i tillegg til norsk og engelsk på Service og samferdsel. Fordelen er at jeg i hvert fall er sikker på å ha en 100% stilling nå.
Alt i alt ser dette lovende ut. Eikeli er en inkluderende skole med verdier som jeg kan identifisere meg med. Jeg har fått de fagene jeg ville ha. Det er utviklingsmuligheter her. Jeg får bedre muligheter til for- og etterarbeid. Arbeidstidsavtalen er til å leve med. Jeg ser for meg godt samarbeid med gode og utfordrende kolleger. Kanskje blir møtet med elevene bra også? 
0 Svar til “Første dag på jobb”