Auroras navnefest

Det er snart en måned siden nå, men bedre sent enn aldri… Den 27. oktober feiret vi navnefest til ære for Aurora. Arrangementet foregikk i først i festsalen i Oslo rådhus, før vi dro videre til Høvik for å feire med koldtbord, kaker og alt som hører med. Før alt dette kunne skje var det mange forberedelser som måtte gjøres.

 

Lisa og jeg besluttet ganske tidlig at vi ønsket å markere Aurora på en eller annen måte. Det tradisjonelle ville jo vært at hun ble døpt. I og for seg hadde ikke det vært noe problem, men ingen av oss er personlig kristne, og det å la et barn døpe gjør at vi forplikter oss til å oppdra henne i den kristne tro. Det ville for så vidt ikke vært noe problem. Imidlertid opplevde vi at sønnen til Ann Marit, Fredrik, ble feiret med en navnefest i regi av Human-Etisk Forbund. Vi syns seremonien og alt rundt var så bra, at vi tenkte på det som et fint alternativ til dåpsritualet.

 

Siden jeg skriver om en navnefest, kan det jo passe å snakke om navnet Aurora. Det er egentlig ingen lang og god historie bak hvorfor vi valgte å kalle dattera vår Aurora. Jeg husker at Lisa og jeg startet å snakke om navn til barnet. Jeg tror vi startet med guttenavn. Der var vi ikke akkurat 100% enige. Favorittnavnet til Lisa er Brynjar, med alternativer som Torkild og Tarald. Når det gjelder Brynjar, så er jeg kanskje ikke helt uenig. Jeg har en konkret assosiasjon til navnet, og det er en nabokar fra tiden i Kongsveien på Kattem. Han er mye eldre enn meg, kjørte motorsykkel og etablerte seg som forfatter. Jeg husker at jeg leste ei bok av han. Tjukken, tror jeg tittelen var. Boka var ikke så verst. Jeg husker ingen ting om han personlig, så slik sett er det ingen grunn at jeg skulle få motforestillinger i forhold til navnet Brynjar.

 

Historien illustrerer at navnevalg har med følelser og erfaringer å gjøre. For min del ville jeg ønsket et navn som Njål, kanskje. Det har assosiasjoner av noe gammelt og rotekte norsk, samtidig som det står for noe stort, både i forhold til sagalitteraturen og den opprinnelige betydningen. Navnet kommer fra irsk og betyr kjempe. En skotsk form er navnet Neil, et av mine favorittnavn i den engelskspråklige verdenen. Tenk bare Neil Gaiman, en av forfatterne jeg leser mest.

 

Nå ble det ikke en gutt på oss, så foreløpig har vi ikke dét problemet. Jentenavn ble aldri noen stor diskusjon. Da jeg lanserte navnet Aurora sent en kveld, var Lisa skjønt enig om at det var et bra navn. Mine assosiasjoner til dette navnet er selvfølgelig Aurora fra Anne Kath. Vestlys bøker (Aurora og pappa kommer til å bli lest for vår Aurora!). Alle lærere assosierer dessuten navn i forhold til elever de har hatt. Eleven jeg forbinder med navnet er det bare gode ting å si om. Ellers har vi Aurora Borealis, nordlyset; Aurora som i morgenrødens gudinne i romersk mytologi; og dagsommerfuglen som kalles Aurora. Ingen grunner til ikke å velge navnet.

 

Det er forresten forbausende mange som sier at de liker navnet godt, i forhold til hvor vanlig det er. Navnet kommer ikke høyere enn 244. plass på listen over vanlige navn i Norge. Det er 1956 som bærer navnet ifølge siste statistikk. Det er likevel mye som tyder på at vi nå snakker om langt mer enn 2000, ettersom Aurora er på 19. plass av de mest populære navnene i 2006. Grafen nedenfor skulle si noe om den økende populariteten.

Med navnevalget ute av veien, var det bare å bestille plass hos Human-Etisk Forbund i Oslo og invitere gjestene. Vi fikk heldigvis plass en av lørdagene i slutten av oktober. For oss måtte det ble en lørdag, ettersom så mange av gjestene kommer langveis fra. Besteforeldrene Eldbjørg og Ragnar fra Sykkylven, sammen med onkel Christian og tante Monica, med søskenbarna Hans Joakim, Marius, Tonje, Pia og Maja. Onkel Erlend kommer selvfølgelig også derfra, men er for tiden i Trondheim med Siri, i likhet med familien min. Derfra kom farmor Solveig, tante Ann Marit og onkel Tor Helge, med søskenbarnet Fredrik. Tante Heidi og onkel David kom også, i tillegg til tante Lisa Merethe fra Tromsø. Fredagskvelden i stua før den store dagen ble ganske folksom med mange besøkende fra Trondheim.

En stund i forveien hadde besteforeldrene fra Sykkylven kommet for å hjelpe til med arrangementet og spesielt matlagingen. Jeg fikk ikke så mye inntrykk av det fordi jeg var opptatt på jobb, men jeg vet at det ble lagt ned en god del arbeidstimer i forberedelser. Vi fikk også god hjelp fra Eva, Lisas venninne, og Ingunn som er Øyvinds kone. Kvelden før gikk også med til å avslutte dekking og pynting av bord.

Lørdag morgen kom, og ikke alle forberedelser var over. I åttetida dro jeg utover til Åpent bakeri på Damplassen ved Ullevål for å kjøpe brød til festlighetene senere. Deretter gikk turen til Linderud senter for å hente ei fin-fin marsipankake med bilde av Aurora på. Det er nesten kriminelt å tenke på at den skulle kuttes og spises. Etter at disse ekspedisjonene var over og finstasen på, kjørte vi mot sentrum. Lisa liker alltid å være ute i god tid. Det var vi denne dagen, og jeg tror jeg var enda mer fornøyd med det enn mammaen.

For oss startet det hele med oppstilling til prosesjon, mens gjestene fant plassene sine i Bankettsalen. Seremonien foregikk virkelig i flotte omgivelser, med fin utsikt over Oslofjorden og et nydelig interiør som ramme rundt. Mens vi stilte opp til prosesjonen, registrerte jeg at Siv som jeg kjenner fra min gamle arbeidsplass i Sørum kommune, også hadde en sønn som skulle feires på navnefesten: Sverre heter han. Det var en hyggelig overraskelse. For øvrig var det også overraskende og hyggelig å møte Anneli igjen. Hun var navnevitne for et annet barn.

Etter prosesjonen inn i Bankettsalen fikk vi plasser på første rad. Jeg syns rett og slett det var uvanlig mange pene små barn der denne dagen. Det er mulig at farsrollen har fått meg til å se på babyer på en ny måte, men det kan jeg aldri bli sikker på. Det var uansett en fin stemning der, og Aurora bidro selvfølgelig til det. Lisa og jeg trodde hun skulle bli søvnig, sulten og sutrete, men det skjedde jo ikke. Hun var nok altfor opptatt med å få med seg alle inntrykkene rundt, som den fine musikken fra fiolinisten og pianisten, samt det meget dyktige HUM-koret. Etter å ha mottatt navnetavla fra Kari Pahle som var taler for anledningen, stilte vi opp til knipsing av bilder.

 

I etterkant dro vi utover mot Bærum og Høvik skole for festlighetene i etterkant. Vi hadde heldigvis god tid før middag, slik at det gikk bra å kjøre Lisa, Heidi og David til Sandvika Storsenter for den siste gavejakten. Denne middagen var spesiell for Lisa og meg, ettersom det markerte det første møtet mellom familiene våre. Noen fant nok hverandre mer enn andre, som for eksempel Ragnar og Fredrik som ble meget opptatt med å sparke ball etter middagen. Koldtbordet var forresten et vellykket affære, og jeg tror ikke det var mange som aktivt tenkte på kakebordet i etterkant. Heldigvis er dessertmagen ikke bare en myte…

 

Festlighetene fortsatte ut mot kvelden, med mye god mat og muligheter til å ta fine bilder. Vi fikk oppleve pianospill og show fra noen av de yngre. Etter hvert ble det tid for å bryte opp. Mye mat var igjen og måtte fraktes tilbake. Slikt blir det etterfest av, og det var en del som fikk nyte godt av dette i etterkant. Søndagen brukte jeg sammen med familien min, blant annet med en tur til den lokale Café Smatt (flott navn!) på Årvoll, før jeg kjørte Heidi, David og Solveig til stasjonen på ettermiddagen.

Det er mange gode minner fra navnefesten til Aurora. I etterkant kommer hun til å kose seg med bilder og andre synlige bevis fra festen, ikke minst alle de flotte gavene, ikke bare fra de som var til stede, men også andre. Takk til alle!