Positive ting ved å flytte til Ålesund I: Huset…

1. august skjer det en del forandringer i livet mitt. Noen av forandringene har vel strengt tatt skjedd allerede. Jeg har besøkt den nye skolen, møtt foreldrene til elevene i den nye klassen min, sagt farvel til elever og kolleger ved den gamle skolen og så videre.

Den største forandringen må vel likevel være å flytte inn i hus. 1. august får vi nøklene til det nye huset på Flisnes i Ålesund. Slik ser det ut fra oppkjørselen:

Det lille røde huset

På dette bildet kan det se ut som om oppkjørselen og parkeringsplass er ganske stor, men slik er det nok ikke. I virkeligheten blir alt litt mindre. Legg merke til treet til venstre for huset. Fiint tre!

Fra baksiden

Dette er huset fra siden, der man kan se veranda og hage. Man skulle tro at det var en del gressplen der, men det er jammen blandet med sin andel mose, så det blir noe hagearbeid framover.

Verandaen

Verandaen har utgang fra stua og vender mot vest og sør.

Spisestue

Til høyre på bildet er døra ut til verandaen, mens til venstre ser man inn mot kjøkkenet. Snu deg 180 grader, og du kommer til den andre delen av stua:

Stue

Ovnen beholder vi, mens en slik stol nok ikke har en framtid i stua, uansett hvor trendy og stilfull den er…

Kjøkkenet

Kjøkkenet har greit med skapplass. Legg merke til den kledelige borden på flisene. I virkeligheten ser det egentlig ikke så verst ut, men det spørs om den forsvinner etter hvert.

Badet

Badet skulle ideelt sett hatt et badekar, etter Lisas mening, men ellers syns jeg ikke det er så ille. Legg spesielt merke til bidetet nede til venstre… Det er én ting jeg kun forbinder med hoteller og slikt, men det er sikkert en praktisk sak.

Soverom

I andre etasje er det fire rom av varierende størrelse. Her ser man to av dem, hvorav det ene er brukt som kontor. Det ser ut som om Aurora får mye plass fra starten av…

Ellers ser dere ingen bilder fra kjelleren, men jeg kan love at den er ålreit, med kjellerstue, to andre rom, vaskerom og bodplass. Alt i alt er jeg fornøyd som bare det, ikke minst ettersom vi ikke hadde sett huset på forhånd. Men selvfølgelig stolte vi på foreldrene til Lisa som så det på visning.

Heldigvis har vi en liten innflyttingsperiode fra 1. august og to uker framover, slik at vi kommer litt i orden.

Ting jeg vil savne ved Oslo I

Åpent bakeri

Jeg husker ikke presist når jeg ble introdusert for Åpent bakeri første gang, men det var en lørdag formiddag, og det var filialen på Damplassen, ikke så langt fra Ullevål. I denne tiden var jeg utestengt fra leiligheten jeg leide på Sagene, ettersom den ble utsatt for renovering. Heldigvis hadde kollega og kompis Leif forbarmet seg over meg, og lot meg bo i leiligheten hans på vestkanten i Oslo (Frogner, tror jeg det var – dette beviser at jeg ikke var helt bevisst alt som skjedde i denne tiden). Denne lørdags formiddagen var Leif tidlig oppe som vanlig. Jeg husker jeg syns det var uhyggelig tidlig, så det var sikkert rundt 8-9 eller noe sånt…

En stund etter dette begynte Lisa og jeg å frekventere Åpent bakeri på lørdags morgen eller formiddag. Lisa er nok ikke like begeistret som meg, så etter hvert ble det en slag rituell helgeinnledning for meg å kjøre kilometrene fra Bjerke til Ullevål for å kjøpe hvetebollen som er så nydelig, som regel fulgt av en dobbel cortado eller latte. Brødene deres er også gode, og Åpent bakeris danske rugbrød er verdt opplevelsen. Vanligvis er jeg ikke spesielt glad i disse mørke bakverkene, men ei skive dansk med brunost på er rett og slett nydelig.

Etter hvert har jo flere enn meg funnet ut hvor godt produktene deres smaker, og kjeden har ekspandert. Dermed dukket det sannelig opp en filial på Sandaker, som jo var en del nærmere oss på Bjerke enn filialen på Ullevål. I tillegg er det lettere finne seg en plass å sitte der, hvis man ønsker det. For de som ikke har prøvd Åpent bakeri, anbefales det på det sterkeste. Personlig liker jeg også bakverkene til Godt brød og United Bakeries (i dén rekkefølgen), men Åpent bakeri er eneren i Oslo, selv om det kanskje fins noen som er bedre andre steder (for eksempel har jeg en svakhet for bakeriet i Lom…).

Sportsidioti…og utflukt til Olden

De som kjenner meg godt, vet at jeg er en sportsidiot. Jeg er interessert i all sport, og da snakker vi om en som ser golf, snooker og synkronsvømming under OL. Juli er jo en feriemåned, men det er ikke alle sportsaktiviteter som tar ferie. Nå er EM i fotball over, heldigvis. Jeg var ikke like engasjert som for ti-tolv år siden, men fulgte med og så de fleste kampene. Engasjementsnivået måler jeg i forhold til det å holde med lag. Jeg fulgte vel egentlig ikke med noen spesielle, men var fornøyd med spillet til Nederland og Spania. Helt greit at sistnevnte vant.

 

I dag var det siste dag i Wimbledon-mesterskapet i tennis, men samtidig andre dag i Tour de France. Eliteserien er også i gang igjen… Nok en søndag fylt med masse sport. Heldigvis hadde familien planlagt en utflukt, slik at jeg kunne komme meg unna den viljeløse tv-slavetilværelsen.

 

Olden

 

Om lag 14 mil fra Sykkylven ligger et sted som heter Olden. Det er sikkert kjent for de fleste for kildevannet som omsettes på flasker over alt. I tillegg har stedet noen fabrikkutsalg for klær som vi har vært innom før. I og med at Aurora starter i barnehage i høst, var planen å prøve å finne noen ålreite klær til henne i den anledning. Vi dro fra overskyet vær i Sykkylven til stekende sol i Olden. Det viste seg også at det var markedsdager der, slik at det var mye mennesker og flere tilbud enn vanlig, til og med et helikopter som tok med folk på omvisning i området. Vi fant fine klær til Aurora – lekedress, jakke og fleecesett – i tillegg til noe til oss voksne. Perfekt!

 

På veien tilbake stakk vi innom Stryn, akkurat som i fjor. Det er ikke all verdens utvalg i restauranter eller andre spisesteder der, men av og til er en burgertallerken alt som trengs. Etter en god og feit tallerken, dro i tilbake mot Sykkylven i sekstiden på ettermiddagen. Sannelig er ikke det også tid for Tippeligaen. Slik fikk jeg med meg rapporter fra kampene som gikk, samtidig med beskjeden om at tennisfinalen var avbrutt av regn… Sannelig! Derimot var etappen i touren over, med seier til Thor Hushovd. Hm. Det kan jo sees i reprise også…

 

Vel fremme i Sykkylven fikk jeg med meg avslutningen på finalen i Wimbledon, som antakeligvis er det beste i historien. 9-7 i avgjørende sett til Nadal (yess!), etter at Federer hadde reddet en god del matchballer, sier mye. I tillegg fikk jeg med meg Engas seier over Stabæk (bra for RBK, som benyttet sjansen mot Ekranes i intertoto-cupen). Når jeg leser dette, og tenker over hvordan det ser ut, vet jeg at jeg må foreta noen strenge valg når det nærmer seg OL i Beijing seinere i sommer… Huff!

Auroras 1-årsdag

Aurora spiser kake, Pia og Maja feirer med

 

I dag er det Aurora sin dag. Greit nok – det flagges for dronningen, og USA feirer uavhengighet, men for oss er det Aurora som gjelder. Egentlig skulle ettårsdagen feires på veien til Nordland og slektstreff, men ettersom hele familien har fått en kraftig forkjølelse (eller det som verre er), så ble det litt for strabasiøst å kjøre bil i 125 mil én vei. Dermed blir dagen feiret i Sykkylven hos mormor og morfar, og det er ikke noen dårlig erstatning.

 

Dagen har blitt feiret sammen med mormor og morfar, onkel og tante og søskenbarna Pia og Maja. Aurora har også fått sin andel gaver i dag. Det har blitt basseng, strandsett, dukkeservise, klær, håndduk, maracas og en kombinert tromme og tamburin. Det er helt sikkert andre ting som venter der vi dukker opp etter hvert. I tillegg har Aurora fått prinsessekake. Den smakte visst fortreffelig.

 

Aurora pakker opp en gave

 

Aurora hilser til alle der ute og ønsker dere en fortsatt riktig god sommer!

 

Aurora finner stein

Dagbladet og tanker

Eureka

Dagbladet kjøper jeg noen ganger av gammel vane. De er ikke så gode på sport som VG, mens kulturstoffet ikke er så dyptpløyende som en del andre dedikerte kulturaviser (som jeg heller ikke leser så ofte…). Av og til kjøper jeg likevel avisa. De siste to månedene har for eksempel Magasinet på lørdagene vært av interesse. Ikke himmelstormende interessante, men med to-tre artikler eller reportasjer som var leseverdige.

 

I dag ba jeg Lisa kjøpe ei avis da hun var innom Mega i Sykkylven, og hun kom tilbake med Dagbladet. Det var det gode grunner til, ettersom sportsbilaget var viet Tour de France, som starter i morgen og varer i drøye to uker. Jeg har fulgt med på rittet i over ti år nå, selv om jeg nok ikke er like interessert nå som jeg var i starten.

 

Det var likevel ikke det som fanget interessen min ved Dagbladet i dag. I fredagsmagasinet har de viet det meste av stoffet til gode tanker, ideer og teorier. Dét syns jeg er både nevneverdig og prisverdig. Etter å ha bladd gjennom magasinet (og lest noen av artiklene), må jeg si at jeg var litt skuffet, men likevel glad for initiativet. Jeg vet ikke om det var et overskudd av tanker og ideer som fortjente ei avisside der (som man kanskje forventer, i og med fokuset til journalistene), men likevel var dette interessant.

 

Når alt dette er skrevet, så syns jeg det er noe foruroligende over svarene til de unge journalistene på spørsmålet: ”Hvilken idé forandret livet ditt?” Hvis alt man kan lire av seg er uttalelser som ”At nøkkelen til suksess er å få andre til å rose deg for ideer de selv har hatt…” Forhåpentligvis er det andre ideer som forandrer livet til denne journalisten mer etter hvert.

Lenket til skrivebordet og senga…

Overarbeidet

Bildet sier egentlig det meste på en effektiv måte, hvis noen skulle lure på hvorfor det ikke er noen aktivitet på bloggen min. I februar (eller var det seint i januar?) ble det klart at vi ikke kom til å forbli i Oslo, men flytter til Ålesund. Når vi hadde tatt den avgjørelsen, var det klart at den siste dagen på jobben (Eikeli vgs) for meg var 9. mai. Alle som kjenner til skolens indre liv vet at skolen ikke tilpasser seg slikt. Som lærer for avgangselever både i 3. klasse og 2. klasse yrkesfag, var det mye som måtte klargjøres av vurderinger og dokumentasjon. Og det måtte gjøres tre-fire uker før tiden for min del, slik at pappapermisjonen kunne nytes uten presset om sluttvurderinger som ikke var gjort unna.

 

Så enkelt gikk det ikke. Da det nærmet seg slutten av mai, starten på juni, var det fortsatt en del om ikke var unnagjort. Aurora er ei flott lita jente, men hun tar ikke hensyn til om pappa trenger tid til å få ferdigstilt arbeidet sitt. Til slutt går alt bra, selvfølgelig, men det tar tid, er stressende, og det sørger for at alt overskudd til annet blir mindre. =Ingen blogging.

 

Nå hadde jeg sett fram til ferietiden og sjansen til å tenke skikkelige tanker, skrive litt, lese masse og kjøre inn på stille sideveier, vekk fra hverdagslivet. Hva kommer så?

Syyyk

Etter snart to uker med hosting, vakuum i ørene, og generelt nedsatt allmenntilstand, begynner man å se etter kriseløsninger. Det medfører ikke legebesøk – da skal det være virkelig krise, men det betyr at man gjennomsøker hyllene merket ”forkjølelse” på apoteket til minste detalj. Nå prøver jeg følgende:

Heksebrygg

Ut fra innholdsfortegnelsen inneholder denne miksturen alt som noen gang har blitt antatt lindrende av kloke koner rundt om i verden, inkludert solhatt og russisk rot, hva nå det skulle være. Forhåpentligvis hjelper det.