Det er vanskelig å gjøre godt. Man kan ha intensjoner om å gjøre godt, om å være eller bli et godt menneske, men det innebærer ofte at man må gjøre ting som ikke er enkle eller noe som man egentlig ikke har lyst til eller som ikke gavner deg selv direkte. Jeg greier ikke alltid å gjøre gode ting, ikke engang mot de som er viktigst i livet mitt (noe som burde være lett…).
I litteraturen og filmen fins det rollemodeller som gjør gode ting. En av disse figurene er paladineren.
Kort fortalt er en paladiner en hellig ridder hvis oppgave det er å følge en æreskodeks full av regler for hvordan han skal leve livet sitt. Det kunne innebære kyskhet, å gjøre godt og å straffe det onde. I fantasilitteraturen får paladineren ofte oppdrag som innebærer å slakte drager og redde prinsesser.
I moderne tider er det vanskelig å være en paladiner. Det er ikke lett å finne drager. Prinsesser eller andre damer vil ikke reddes, men redder seg selv. Hvilke idealer skal en paladiner leve opp til? Hvilke oppgaver kan en hellig ridder få? Det er i tillegg lite som er hellig i dag, for ikke å snakke om at religionsmangfoldet skaper et lite problem.
En blogger ved navn Jamie Wakefield er opptatt av paladineren og det å gjøre godt. Han har gjort det til et prosjekt å finne sine egne regler for hvordan en moderne paladiner kan leve ut en god vilje. Jeg har sansen for prosjektet hans, selv om jeg ikke ville valgt akkurat de reglene han velger. Jeg har problemer med å se at et maratonløp eller det å svømme over Den engelske kanal er nødvendig for å kalle seg en paladiner, selv om jeg anerkjenner at det må være noen vanskelige oppgaver eller overgangsriter for at du skal kunne kalle deg en paladiner.
Noen av oppgavene han foreslår syns jeg er interessante, selv om de er litt utydelige og åpne for tolking. Å lege verdens sjel er en stor oppgave, men når Wakefield presiserer hva han legger i det, skjønner jeg poenget. Hver eneste liten gode handling er med på å lege verdens sjel, mens onde og egoistiske handlinger korrumperer den. Det er ingen tvil om at det er en vanskelig oppgave, verdig en paladiner. Det er så mye lettere å være seg selv nok.
Stikkordene for Wakefields paladinere er godhet, ære, høye standarder, “hellige” regler, moral og å følge en definert sti. I tillegg til at du skal lege verdens sjel, skal du gi til tiggere, være ydmyk, tolerere andres tro og tankesett, ikke dømme andre eller være fordømmende, men hjelpe, ikke minst gjennom å kunne yte førstehjelp og hjelpe til med livredning. Du skal faste og gjennomføre en periode med absolutt taushet. Du skal støtte velferdstiltak med pengegaver (han foreslår $1000).
Hvor mange av oss kunne gjennomføre noe slikt? Jeg tror at akkurat et slikt prosjekt kunne være noe som ga retning til personer som ikke riktig vet hva de vil med livet sitt og som lokkes ut på alternative og ikke fullt så gode stier. Spesielt syns jeg preget av overgangsriter er interessant. Du skal gjøre deg fortjent til å kunne kalle deg en paladiner, og i etterkant kan du vise det gjennom en tatovering av et sverd – som et kjennetegn på Wakefield’s Paladins. Wakefield har kun laget et foreløpig forslag til paladinerens oppgaver, men for meg blir det spennende å se fortsettelsen. Kanskje jeg til og med prøver meg på maratonløpet og kanalsvømminga? Hehe…
